Den FRYKTELIGE skokonspirasjonen.

Sko er onde greier. Vi liker ikke sko. Tøflene skal seire.

For å undergrave skoene, har jeg så klart laget en ond konspirasjonsteori som viser hvor onde skoene dine er, og hvorfor tøflene er så mye bedre.

Utgangspunktet.

Alle bruker sko. Selv jeg bruker sko. Jeg digger skoene mine. Jeg har fem par - to par gymsko (ute og inne), et par jeg bruker om sommeren/våren/høsten, og to par vintersko (et par der den ene skoen har et hull i såla, men det var en annen sak). Jeg er avhengig av dem.

Jeg vet om folk som har de rene skofetisjer. Har hundretusener av sko. Kjøper stadig nye.

Vi er fortapt. Alt går etter planen. For alt dette er så klart et ledd i en OND PLAN. En konspirasjon.

Begynnelsen.

I begynnelsen var mennesket. Ja. Det ble, sånn plutselig. Og det er enda. Og i begynnelsen var mennesket. Men skoene var ikke. Så de fant opp skoene, tredde dem på seg og var vel tilfredse. Skoene var deres hjernedøde slaver.

Intelligens.

I år 5000 f. Kr. ble en Vitenskapsmann født. Han var riv ruskende gal. Med en styrke og overveldenhet som overveldet og sjokkerte datidens samfunn, gav han skoene sine en hjerne og litt selvinnsikt. Og han ble det første offeret. Den 25. mai klokka tolv, 4960 år f. Kr. ville ikke skoene hans mer. De hadde gått lei. Det å være grovt utnyttede slaver som måtte gå igjennom myr og kubæsj og alle slags uhumskheter var ikke attraktivt, og de ville ta hevn. Skoene flerret opp føttene til vitenskapsmannen, sugde ut alt gørra og spiste opp milten hans. Uten tanke på de små småbarna som måtte ha kommet til å se på voldsutgytelsen. Oldtiden hadde nemlig ingen aldersmerking på ting, og det var ikke så bra.

Gnagsår.

Mordet gav skoene mersmak, og som frie og lenkesløse sko ville de redde sine brødre og søstre og drog ut i verden for å spre det glade budskap, opplysthet og kjeks. Snart kunne alle sko i hele verden tenke selv. Det var bra, for da bestemte alle sko seg for å ta en grusom hevn over sine herrer og mestere. Snart begynte skoene å ødelegge føttene til menneskene gjennom ekstreme gnagsår som etset vekk hælene, fikk tærne til å falle av og blodet til å bli forvandlet til badeskum, som var en stor, medvirkende årsak til at mange mennesker døde på den tiden.

Dessverre for skoene, så var ikke det en god nok menneskeutryddelsesmetode. Da menneskene oppdaget at de fikk dødelige gnagsår, gjennomførte de tiltak som skulle hindre gnagsår, som å ikke bruke de samme, trange skoene hele tiden.

Den midlertidige utryddelsen.

De fleste sko ble da grepet av en enorm vrede. I ekte lemen-sinne dirret de av eksplosjonsfare og begynte å ligge på lur i bøttekott, bak hjørner og kjøleskap og slike ting. Hver gang det kom et menneske forbi, hoppet de frem og tok tvert livet av ham eller henne. De dumme menneskene skjønte ingenting. De antok det bare var en uskyldig liten øksemorder som hadde gjemt seg bak skapet, intet mer og intet mindre. Øksemordere var jo sinnsyke, de kunne da ikke lastes! De måtte da få utfolde seg. Folk begynte faktisk å synes synd på øksemorderne. I år 50 f. Kr., bestemte Thor Heyerdahl, datidens verdens store hersker og leder, at alle øksemordere skulle få gå fri og utfolde seg "siden det tydeligvis var synd på dem og de drepte folk i skjul bare fordi mord var en undertrykt trang for dem". Denne bestemmelsen ble godtatt, til tross for at den virket litt ulogisk for de fleste, og fem dager etterpå var nesten alle mennesker på jord døde. Ikke drept av øksemordere, men av urensligheter i rådhuset i Roma, som spredte seg utover hele verden som et slags urenslig virus.

Bare ett menneske overlevde. Og det var Thor Heyerdahl.

Mens skoene trodde alle mennesker var borte og at de derfor kunne begynne å krige innbyrdes og oppføre seg ganske så ugudelig, reproduserte Thor Heyedahl seg selv ved hjelp av en rød ball. Stor var derfor skoenes vrede da de oppdaget det de hadde oversett.

Den nye menneskerasen og skoene utviklet seg parallellt i forhold til hverandre, og stadig var de i krig. Historien utviklet seg gjennom ti stadium mot sitt endelige klimaks, og disse stadiumene har disse navnene: "Orden", "Avatar", "Isbjørn", "Pannekake", "Bringebær", "Telenor", "Dyne", "Bolle", "Tastatur" og "Mellomrom".

De ti stadium.

Orden.

Blant menneskene og skoene var det i begynnelsen folk som ville ha fred. For å bli venner igjen, sendte enkelte sko og mennesker ut barna sine for at de skulle rydde opp diverse steder og holde det gullende rent. I en periode funket dette ganske godt. Menneskebarna og skobarna holdt sammen i skinnende harmoni og bonet gresset og vasket trærne med herlig grønnsåpe. Det ble en fin orden på naturen. Den ble ryddet opp, det ble ikke fullt så rotete. Og menneskebarna og skobarna ble venner. Skoene og menneskene som hadde denne ordningen var lykkelige.

Avatar.

Men etter hvert fant menneskebarna det litt absurd at de skulle gå rundt og vaske naturen sammen med skobarn. Hvordan kunne sko ha barn? Hvordan kunne sko i det hele tatt på lik linje med dem leve? Hvorfor skulle de drive på slik og vaske naturen? Det var til å få fnatt av. Til slutt kom menneskebarna til den konklusjon at de voksne var gale og de selv led av vrangforestillinger som et resultat av dårlig oppdragelse. Så, for å motsette seg vrangforestillingene, tok de sine tidligere venner på føttene og løp seg en runde rundt i skauen. Da skobarna ikke reagerte (skobarna visste ikke hva de skulle gjøre, stakkars), hadde menneskebarna endelig kunnet bevise for seg selv at skobarnas tilsynelatende liv bare var et fantasiprodukt. Vel tilfredse gikk de igang med å drite i alt som het Naturens Renvask, foreldre (alle de andre menneskene døde på grunn av ilske skoforeldre) og sko. De gikk over til å tilbe små idoler laget av granbar og tyttebær, som de mente var avatarer for de store regndråpegudene deres.

Disse avatarene begynte etter hvert å gi dem obskure beskjeder om at de skulle gå ut og brenne skohytter og kaste sko på sjøen. Menneskebarna var jo så klart ganske så hjernedøde på dette stadium, så de adlød uten å blunke. Stor var skoenes ulykke, og populasjonen deres ble etter kort til redusert til 1/8.

Isbjørn.

Som et forsvar mot de fæle menneskebarna, utviklet skoene et våpen. Isbjørnene. Isbjørnene skulle ta med seg et stort antall av menneskebarna opp til nordpolen og holde dem på plass. De gjenværende menneskebarna skulle skoene bruke til forskning og slavearbeid. Isbjørnene adlød, men på vei opp mistet de noen menneskebarn på det landet som senere skulle vise seg å bli kalt "Norge". Disse menneskebarna ble forvandlet til isbreer, og det er grunnen til at vi har så fantastisk mange fjorder.

På nordpolen ble resten av menneskebarna forvandlet til små pingviner. Disse pingvinene prøvde å gjøre opprør, men tok feil av isbjørnene og dinosaurene, så dinosaurene ble plutselig utryddet. Og dei er no ute av soga.

Pannekake.

Skoene fikk lyst på pannekaker. Så da lagde de seg pannekaker.

Bringebær.

I år 1200 hadde skoene spist masse pannekaker og utryddet bringebær fra denne jord (selv om det er blåbær en helst spiser på pannekaker). De sendte derfor menneskeslavene sine ut på leting etter mer. Etter en lang og farlig reise fant menneskene ut at epokene ble stadig mindre og mindre handlingsfylte, og at de egentlige burde flykte fra skoenes slaveri. Som sagt så gjort.

Telenor.

Som et fryktsomt våpen i kampen mot våpenene, fant menneskeresistansen opp Telenor. Dette var et telefonselskap som skulle yte ekstremt dårlig kundeservice. Ja, kundeservicen skulle være så ekstrem at kundene (skoene) ble tilbakestående. Skoene gikk rett i fella, og menneskene kunne lykkelige prise seg over å ha oppfunnet et så genialt og utspekulert våpen. Det å bruke telenor som sitt eget telefonselskap var derimot ikke fullt så genialt, men det er en annen historie.

Dyne.

Skoene var på dette stadium veldig tilbakestående. Dette utnyttet menneskene. De oppfant Leonardo DaVinci og Kristin Lavransdatter og Winston Churchhill og andre vidundere som revolusjonerte kjøkkenverdenen. And they thrived and prospered. I sitt harmoniske lynne lagde de en enorm dyne alle menneskene i hele verden skulle kunne bruke. Det viste seg å være en tabbe, for de tilbakestående skoene benyttet anledningen til å suge næring og intelligens ut ifra denne enorme dynen. Snart var enhver sko tilbake til sitt normale, demoniske jeg, klar til å ta hevn for gamle synder. De tente på dynen. Svart røyk og sot steg opp mot himmelen sammen med hylene og geitene som fikk vinger, landet i Vesuv og begravde Pompeii i aske. Menneskene ble fåtallige, og skoene kunne igjen enslavere dem.

Bolle.

Gjenta det som står under "pannekake" og "bringebær", slik at vi er tilbake til samme utgangspunkt som før telenor-perioden.

Tastatur.

"Tastatur" er intet reelt stadium. Du er blitt lurt.

Mellomrom.

Før det siste stadiumet var skoene og menneskene like sterke. De stod på lik linje. De stod avventende. Klare. Nervøse. Hvem slo til først? Skulle de slå til med en gang, eller ville de da gjøre seg sårbare? Tankene gnurret på sine tannhjul.

Til slutt gikk menneskene leie, og etter sju tusen år med krig, tok de skoene på føttene, igjen. Antiklimatisk nok.

Konspirasjonen.

Tafatt lot skoene seg føye. De var slitne. De hadde fått hull. De trengte skomakere. Men de hadde ikke gitt seg helt. I år 1817 hadde de et skomøte i Roma. Der avgjorde skolederne etter lang debatt at de måtte velte menneskene en gang for alle på den mest utspekulerte og sinnssyke måte som kunne være mulig. Skoene vrengte og vendte på sinnet, og til slutt falt en idé ut.

Skoene skulle late som om de var enslavert og under menneskenes makt mens de arbeidet mot et stort mål og mening. I de timene menneskene ikke brukte dem, hadde de muligheten til å stikke av gårde. Ofte ble sokker med, og lot sine sokkeektefeller ligge igjen i tørketrommelen og vorde stor forvirrelse over menneskene. Sammen bygde de på to enorme raketter - den ene skulle bringe skoene til Pluto, den andre få Tellus' eksistens til å opphøre.

For å få flest mulige sko til å hjelpe seg, la de en fortryllelse på menneskene. Menneskene skulle gjøre seg avhengige av og like sine sko. Og glemme. Glemme alt.

Det var en konspirasjon.

Tøflene.

Skoene var så langt suksessfulle, og nære ved å nå målet sitt: Å knuse jorda og rømme til Pluto. Året var 1994.

I dette skjebnesvangre året hadde noen aper noe de kalte "olympiske leker" i en by med det fjollete navnet "redskap som brukes til å slå inn festende jerngjenstander, i lite format". Her lekte de seg med den underfulle snøen og skadet seg i djevelske hoppbakker.

Den fjerde dagen befant en tøffel seg i hus nr. 2 i en eller annen gate. Her var det to såkalte "skiidrettsutøvere" som stod og kranglet om hvem som hadde lengst penis.

For å si litt om tøflene, så er det vesener som fikk intelligens på naturlig vis, og ikke fra hånden til ett eller annet idiotisk, korrupt menneske. De var derfor ikke slemme. De var vel tilfredse med tilværelsen. De så på seg selv som gjeterne over menneskene, de sauene som de var.

Tøflene hadde lenge, merkverdig nok, vært ignorante ovenfor den sjutusenårige krigen mellom mennesker og sko, til tross for severale menneskelsutrydninger. Og først denne dagen innså denne tøffelen hva som egentlig hadde foregått, og hva som foregikk i det øyeblikket. Skoene ville ødelegge verden og stikke av! Skoene ville ødelegge alt liv! Skoene ville ødelegge naturen og TELLUS, TELLUS TELLUS TELLUS TELLUS

Det kunne ikke tøflene ha noe av, så de startet en kampanje mot skoenes onde konspirasjon, en kampanje som fortsatt pågår men som holder de onde skoene i sjakk.

Ergo er skoene skurkene, og tøflene heltene. Hurra!

Det kan virke urettferdig. Skoene har en fin sak! De utrydder de onde menneskene som gjorde så mye vondt mot dem i starten! Men husk også at de vil sprenge vekk tellus og alt annet som måtte leve der. Ikke fullt så bra. Og nå skulle denne konspirasjonsteorien ikke akkurat fremme menneskene, men tøflene. Og tøfler er bra. Hurra. Tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel, tøffel.

Konspirasjoner er også bra, men ikke når de leder til utryddelse og ødeleggelse. Konspirasjoner skal lede til koselig verdenshersking, ikke ukoselig eksistensopphøring!

Så var det fastsatt.